Alle skal ha like muligheter til å benytte fly som transportmiddel. Ikke-diskrimineringsprinsippet er et viktig prinsipp også i luftfarten. Dersom du blir nektet ombordstigning eller assistanse, uten at det er lovhjemmel for dette, så kan du ha krav på erstatning etter reglene i EU forordningen 261/2004.
Forordning 1107/2006 er innarbeidet i forskrift 16.07.2013 nr. 919 som gjelder Forskrift om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport. I forskriftens § 4 heter det at forskriften presiserer det alminnelige diskrimineringsvernet. Forskriften gjennomfører forordning (EU) nr. 1107/2006 om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport, i norsk rett, jf. § 1.
Spørsmålet om døvblinde kan reise uten ledsager reguleres ikke bare av de norske rettsreglene, men også EØS-regler som Norge er forpliktet til å følge. En av disse EØS-reglene er EU-forordning 1107/2006 om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport. Ifølge direktivets artikkel 3 kan et flyselskap ikke nekte en funksjonshemmet person ombordstigning på grunnlag av funksjonshemning. Av hensyn til sikkerhetskrav kan luftfartsselskapet ifølge artikkel 4 nr. 2, jf. nr. 1 bokstav a likevel kreve at en funksjonshemmet person skal ledsages av en person som kan gi nødvendig assistanse slik at sikkerhetskravet blir oppfylt. Flyoperatørene må etterleve et krav om at et fly skal kunne evakueres innen 90 sekunder. Kravet fremgår av CS 23.803 - Certification Specifications for Normal, Utility, Aerobatic, and Commuter Category Aeroplanes jf. EU-forordning nr. 748/2012.
Blant annet følger det av forskrift 16. juli 2013 nr. 919 om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport § 12 (2) bokstav c, at «Enhver som direkte assisterer funksjons- eller bevegelseshemmede personer skal … ha kjennskap til … ledsagerteknikker for å følge blinde og svaksynte passasjerer og for håndtering og frakt av førerhunder og andre hjelpehunder, …». Etter EU-forordningen nr. 1107/2006, vedlegg II, står det at transport av godkjente førerhunder i kabinen, er underlagt «nasjonale bestemmelser». Det betyr at det er opp til norsk lovgiver å bestemme reglene for dette, noe som er inntatt i forskriftens § 12 (1) bokstav c. Der fremgår at personell som gir assistanse i forbindelse med flyreise, og som er omfattet av forskriften, skal ha opplæring med bl.a. med håndtering av førerhunder.
På annen side må hensynet til ikke-diskriminering balanseres med hensynet til passasjerenes sikkerhet. Hovedregelen er etter EU-forordningen nr. 1107/2006 artikkel 3 at flyselskapene ikke kan forskjellsbehandle PRM gjennom å nekte ombordstigning eller stille spesielle vilkår. Av unntaksregelen i artikkel 4 fremgår det at visse former for saklig forskjellsbehandling likevel er legitim. Flyselskapene kan stille spesielle vilkår hvis de er sikkerhetsmessig begrunnet, medregnet å stille krav om en ledsager av passasjeren med redusert mobilitet (PRM), jf. nr. 2. Flyselskapet er forpliktet til å gi god informasjon og underrette passasjeren dersom det er nødvendig med ledsager og om årsaken til dette, jf. nr. 3 og 4 og artikkel 15 nr. 4.
Samtidig skal flyselskapene ivareta flysikkerheten både for PRM, de øvrige passasjerene og kabinbesetningen. Evne til å evakuere i en nødsituasjon er et sentralt sikkerhetskrav, og krav til ledsager for passasjerer som ikke kan evakuere selv er legitimt i et sikkerhetsperspektiv. Luftfartstilsynet opplyser at de praktiserer denne regelen slik at hensynet til flysikkerheten må gå foran hensynet til ikke-diskriminering, når en passasjer ikke kan evakuere seg selv uten bistand.
Slik ordningen er i dag så må ledsager betale sin egen billett. Kommisjonen ser nå på forslag til at ledsager kan reise gratis, men dette er i skrivende stund ikke vedtatt enda.
コメント