TOLKEFORMIDLING PÅ ANBUD
- René Stub-Christiansen
- for 12 minutter siden
- 2 min lesing
NAV har varslet at de vil inngå en landsdekkende rammeavtale for kjøp av tegnspråk tolketjeneste. Endringen skyldes ikke ønske om bedre tilbud til brukerne. Årsaken er EØS-regelverket som krever at slike tjenester skal lyses ut på anbud for å fremme fri konkurranse innen EØS.
SE OGSÅ ARTIKLENE
Hva betyr det at tolkeformidling er på anbud?
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna uttalte i Dokument 15:2 (2024-2025) at: «Det er lagt til grunn at nåværende bestillingsløsning fortsatt skal benyttes, dvs. uavhengig om etaten benytter egne ansatte eller om bestilling går til formidlingsleverandør.».
Ut fra dette forstår jeg det slik at selve bestillingsløsningen forblir, men at det er usikkert hvorvidt formidlingsbyråene skal ha egne ansatte tolker eller kjøpe tjenester fra NAV.
Siden vi ikke har sett rammevilkårene enda, blir det bare spekulasjoner å si noe om hva de nye formidlingsbyråene skal tilby, hvilke betingelser de må jobbe etter og hvordan de blir organisert. Men generelt kan vi allerede nå slå fast at utlysning av tolkeformidling åpner for at private firmaer i hele EØS skal kunne konkurrere om å formidle og organisere tolketjenester i Norge. Vi kan derfor ikke utelukke utenlandske eiere.
Blir kvaliteten dårligere?
Ikke nødvendigvis. Anbudsregelverket gir anledning til å vektlegge kvalitet, slik at det ikke bare er pris som styrer hvem som får anbudet. I en artikkel i Anbud365, den 28. november 2024, signaliserer NAV at de vil bruke kriterier som kvalitet, stabilitet og brukertilfredshet i rammeavtalene. Det er positivt og sikrer vektlegging av kvalitet.
Samtidig vet vi ikke sikkert enda om de private tolkeformidlingsbyråene skal overta personalansvaret for tolkene. Hvis ikke så vil ansvaret for å levere gode tolker fortsatt ligge hos NAV tolketjeneste.
Uansett vil det avgjørende for god tolkekvalitet bli det å forbedre arbeidsbetingelsene som tolkenes arbeidsgiver gir til tolkene sine. Vi har sett eksempler på frilanstolker som forlater NAV-systemet på grunn av dårlige vilkår. Hvis dyktige tolker slutter vil det påvirke tolkekvaliteten og tilgang på tolker.
Selv om juridiske rammer og anbudsprosesser kan gi struktur, så vil kvaliteten til syvende og sist avgjøres av menneskene som står i oppdragene hver dag.
Erfaring fra tidligere privatiseringer
Britiske myndigheter inngikk i 2011 en nasjonal kontrakt med ett privat selskap (Applied Language Solutions) for rettstolking. Ordningen ble sterkt kritisert pga. dårlig kvalitet, mangel på kvalifiserte tolker, og avlyste rettssaker. Etter flere år måtte kontrakten reforhandles og konkurransen åpnes på nytt. Dette ble en svært kostbar reversering av kontrakten. Lærdommen er at man ikke bør utlyse store kontrakter uten tett brukerinvolvering fra starten. Etter det jeg kjenner til er NDF fortvilet over utsatte møter og lite brukerinvolvering i anbudsprosessen med NAV tolketjeneste. Risikerer vi at norske myndigheter går i samme felle, eller vil de lykkes å inkludere brukerorganisasjonene tidlig i prosessen, og ikke vente til rammeavtalene allerede er utformet?
Vi har norske eksempler fra privatiseringsprosesser som har gått både bra og dårlig. Privatisering av barnehager i Norge har vist at anbud og private aktører kan bidra til mangfold og fleksibilitet – så lenge kravene til pedagogisk kvalitet og bemanning er klare og blir fulgt opp. Når kvalitetskravene er tydelig og kontrollen god, så kan private bidra til økt kapasitet og nytenkning uten å svekke kvaliteten.
