Skal du vitne i en rettssak? Eller kanskje du selv er part i en rettssak? Eller kanskje du er tolk og skal tolke i rettssak? Da er du kanskje interessert i å vite mer om tolking i rettssaker.
Tre skrekkeksempler
En døv kvinne følte seg fysisk truet på grunn av sin ekskjæreste og forsøkte å få rettens beskyttelse. Hun fikk ikke tolk og resultatet var at hun ikke fikk nødvendig beskyttelse mot overgriperen.
En hørselshemmet bestemor krevde å opptre som verge for sitt barnebarn i en rettshøring om barnebarnet skulle varetektsfengsles. Retten nektet henne sanntids oversettelse fra tale til tekst og gikk derfor glipp av hva som ble sagt. Barnebarnet ble satt i varetekt. Senere fikk bestemoren anledning til å opptre som verge for barnebarnet og hun fikk oversatt alt som ble sagt til tekst. Deretter vant hun fram.
Døvblitt mann fortalte dommeren at han ikke kunne høre eller forstå hva som ble sagt i rettssaken, som gjaldt hvem av foreldrene som skulle ha omsorgen for hans barn. Dommeren krevde at den døvblitte tok på seg høreapparat, men da mannen forklarte at dette ikke ville løse problemet, så ble mannen holdt i forakt for retten og mannen måtte sitte noen dager i fengsel.
Disse eksemplene er hentet fra National Association of the Deaf, men de illustrerer minst ting. For det første at manglende tolking kan føre til rettstap for de det gjelder. For det andre viser eksemplene at døve/hørselshemmede kan ha ulike behov, siden noen vil ha tegnspråktolk mens andre foretrekker skrivetolk. For det tredje at døve står i fare for å bli utsatt for feiloppfatninger og kan noen ganger møte lite forståelse.
Domstolen som oppnevner tolk
I norske rettssaker så vil det være domstolen som oppnevner og betaler for tolk. Det vil si at den døve i utgangspunktet ikke behøver å bestille tolk gjennom Nav tolketjeneste. Når domstolen velger tolk er de ofte opptatt av at tolken har høy kvalitet og helst tidligere erfaring fra rettstolking. Alle som skal tolke i en rettssak må avgi en muntlig forsikring om at de vil tolke det som blir sagt i retten riktig og samvittighetsfullt. Hvis du som døv har spesielle ønsker, så må du gi beskjed til den aktuelle domstol om dette. Dette kan du enten gjøre ved å gå via advokaten som har innkalt deg (hvis du er vitne), eller som representerer deg (hvis du er part). Du kan kontakte domstolen direkte, men de fleste domstoler vil nok foretrekke at kommunikasjonen går via advokaten. Jo tidligere du gir beskjed desto større sjanse er det for at domstolen kan etterkomme dine ønsker.
Retten kan velge tekstoversettelse
Domstolloven § 137 gir dommeren mulighet til å velge mellom bruk av tegnspråktolk eller skrivetolk. Det står at når døve skal «gi forklaring for retten, kan det gjøres gjennem skriftlige spørsmaal og svar eller gjennem tolk.»
I dette tilfellet hadde retten tilgang på såkalt CART-tjeneste, som står for «Computer Aided Real-Time Transcription». Jeg er ikke kjent med at dette dataprogrammet tilbys i norske rettssaler. Dette er en tjeneste som kan tilbys i amerikanske rettssaker der en datamaskin automatisk oversetter til engelsk tekst. Det finnes imidlertid andre maskinoversettere som f.eks. Google oversetter som kan oversette maskinelt fra norsk tale til norsk tekst. Det ikke kjent for meg at domstolene i Norge har tatt i bruk slike maskinelle løsninger.
Dette er nyttig fordi noen tunghørte, og kanskje døvblitte, foretrekker skrivetolk framfor tegnspråktolking. Hvis dette gjelder deg, så er det viktig at du i god tid før rettssaken gir beskjed til domstolen at du ønsker skrivetolk. Det er i så fall viktig at alt som blir sagt tolkes til tekst, og ikke bare spørsmålene, slik lovteksten sier.
Ikke samme rettigheter for vitner
Reglene gjør forskjell på om du er part i en rettssak eller om du skal gi forklaring som vitne. Hvis du er en part, så har du rett til tolking eller skrivetolk av alt som blir sagt i retten. Dette står ikke rett ut i lovteksten, men Justisdepartementet godtar i praksis at alle utgifter til tolk dekkes av domstolen når det er en døv part og den nye forskriften F21.2.2007.nr. 1605 § 15 må antakelig også forstås slik. Er du imidlertid et vitne, så har du bare krav på å få spørsmålene tegnspråktolket eller skrivetolket. Etter mitt syn må dommeren her gjøre en konkret vurdering om også vitner skal få tolket mer enn bare spørsmålene hvis det er nødvendig for forsvarligheten. Dommeren er ikke tjent med misforståelser eller feilkommunikasjon. Det kan forkludre bevisgrunnlaget som dommeren skal dømme etter og dommen kan bli feil.
Kan man velge å bestille tolk hos tolketjenesten?
Sett at du som part er misfornøyd med tilbudet som domstolen gir til tegnspråktolk eller skrivetolk. Kan du da velge at du vil bestille tolk selv gjennom Nav tolketjenesten? Etter folketrygdloven § 10-7, bokstav f, så har «hørselshemmede» krav på «tolkehjelp» og sånn sett har tolketjenesten hjemmel til å gi tolkehjelp. Det kan hende at tolketjenesten i praksis vil innvilge egenbestilt tolk som en del av dagliglivstolkingen, men rundskriv R10-07F sier at stønad etter folketrygdloven § 10-7 bare ytes hvis det er nødvendig. For en nærmere definisjon av «nødvendig» vises bl.a. til rundskriv til folketrygdloven § 10-5 som slår fast at:
«En ytelse eller tiltak anses nødvendig dersom behovet ikke kan løses på annen måte, for eksempel med rimeligere alternative hjelpemidler eller andre tiltak, uavhengig av om disse faller inn under folketrygdlovens ansvarsområder.»
Ut fra dette forstår jeg det da slik at man ikke har rett til å få dekket tolk gjennom Nav tolketjeneste hvis domstolen dekker tolkeutgiftene. Jeg vil likevel argumentere for at det er hjemmel for å innvilge supplerende tolk fra tolketjenesten for de deler av tolkingen som domstolen eventuelt ikke vil dekke. Før man eventuelt går til det skritt og bestiller supplerende tolk hos tolketjenesten, så vil det mest praktiske kanskje være å avklare med domstolen om de kan være villig til å justere tolketilbudet slik at det blir tilfredsstillende for deg. Eventuelt kan domstolen og tolketjenesten bli enig om å benytte de samme tolker til flere tolkeoppgaver, men dele på kostnadene. Dette synes bedre enn å få to sett med tolker som skal ha ulike oppgaver. Det kan føre til rot og forviklinger.
Dette kan være annerledes hvis du er vitne, fordi vitner ikke har krav på tolk utover å få tolket spørsmålene. Dermed kan et vitne som ønsker å følge rettssaken bestille tolk hos Nav tolkesentral da dette, som utgangspunkt, er eneste mulighet til å få dekket tolk som vitne. Husk i så fall at vitner bare har lov til å være til stede i rettssalen under sin egen vitneforklaring og etter egen vitneforklaring. Vitner har ikke lov til å komme inn i rettssalen før dette og vil normalt ikke ha behov for tolk før de selv skal avgi forklaring.
Comments