Dersom du får skade på kjøretøy så kan du sannsynligvis kreve erstatning gjennom forsikringen din.
Erstatningskrav mot entreprenøren eller veivesenet kan imidlertid være aktuelt dersom vi forutsetter at du ikke kan få dekning gjennom din forsikring. Dette kan være aktuelt dersom du må betale egenandel eller liknende som du ikke blir dekket gjennom forsikringen og som du ønsker erstattet av staten. Det er hjemmel i skadeerstatningsloven § 2-1 for å kreve erstatning fra staten (eller entreprenøren) dersom entreprenøren på en klanderverdig måte har unnlatt å varsle om farer i veien og vilkårene for erstatning ellers er oppfylt.
Det har lenge vært et utgangspunkt at trafikanter må finne seg i at det kan oppstå «vanlige mangler og farer på norske veger som er en følge av landets beskaffenhet, årstidene, værforholdene og bevilgingens knapphet, skader som følge av teleløsning eller frost, svake kanter, dårlige asfaltdekker o.s.v. Derimot behøver man ikke ta til takke med usedvanlige faremomenter. Man må ha lov til å stole på at man ikke blir lokket i feller. Slike skader må vegvesenet søke å varsle.» Se Artikkel av Hans M. Michelsen i Nordisk Forsikringstidsskrift 1952 s. 343 gjengitt i Høyesterettsdom av 23. februar 2000. Dette må antas å være gjeldende rett også i dag.
Erstatningskrav må alltid vurderes konkret fra sak til sak. Det er fordi det kan være konkrete momenter i din sak som kan være avgjørende, f.eks. hvor fort du kjørte og hvor og hvordan veien så ut.
