Spørsmålet er ikke lenger om KI-basert skrivetolk skal tas i bruk av det offentlige, men når og i hvilken form. Berit Søgård hos Nav opplyser for Spør advokaten at «Antall bestillinger av skrivetolk går noe ned». Hun forteller videre at dette kan henge sammen med at flere studenter tar i bruk KI-baserte tale-til-tekst programmer. Søgård sier at Nav «mottar av og til søknader om tale-til-tekst-programvare utenfor rammeavtale. Navs policy er at slike produkter ikke tas i bruk før de er godkjent, blant annet av hensyn til personvern.
Verken mennesker eller KI er feilfri
KI-basert oversettelse kan være praktisk for eksempel på talespråklige arbeidsplasser, i undervisningssituasjoner eller i når viktig informasjon gis og tolk ikke er tilgjengelig.»
Kvaliteten på KI-basert tekstoversettelse vil variere avhengig program, utstyr og lydmiljø. Menneskelig skrivetolk og KI-basert tekstoversettelse har noen felles utfordringer. Nav opplyser at høyt tempo, opplest tekst og raske oppramsinger kan skape utfordringer». Samme gjelder dialekter.
Ingen informasjon bedre enn feil informasjon
Når du bruker KI-basert oversettelse må du ta høyde for at det vil forekomme unøyaktig oversettelse og feil. Selv om KI kan være et alternativ når skrivetolk ikke er tilgjengelig, må du alltid veie opp viktigheten av nøyaktig oversettelse opp mot risikoen for maskinelle feil. Generelt vil jeg påstå at ingen informasjon alltid vil være bedre enn feilinformasjon fordi feil kan føre til alvorlige misforståelser og at man tar beslutninger på feil grunnlag.
KI-teknologi har blitt bedre, men Søgård hos Nav peker på situasjoner der «flere snakker samtidig, faller informasjon lett bort. En skrivetolk kan stoppe opp og be om avklaringer, det gjør ikke programvaren.» Hun sier også at «Skrivetolker jobber ofte i par, slik at de kan støtte hverandre og kvalitetssikre tekstingen underveis.».
Personvern og ansvar
Personvern som et viktig hensyn når det offentlige skal vurdere å ta i bruk KI oversettelse. Det er ikke alltid klart hvor informasjon fra oversettelsen lagres og hvem som har tilgang til informasjonen. Et oversettelsesprogram får jo med seg absolutt alt som sies og vi har ikke alltid oversikt over hvor mye av dette som deles til tredjeparter.
Det kan også oppstå spørsmål om hvem som er ansvarlig hvis KI gir feil oversettelse. Blir det organet som tar KI i bruk, brukeren eller KI-leverandøren? La oss si at du skal inngå en kontrakt og baserer avtalen på hva du tror har blitt sagt, men så var det feil. Det kan få store økonomiske konsekvenser. Hvis et offentlig organ stiller teknologi til rådighet for brukeren, kan det offentlige organet fort få et ansvar overfor brukeren. Slike ansvarsforhold bør derfor avklares med KI-leverandøren før slike tjenester tas i bruk av det offentlige.
