top of page

HVORDAN FÅ BEDRE ØKONOMI?

Er du bekymret for at «alt» blir dyrere? Noen tror at eneste løsning er mer inntekt. Men løsningen kan rett og slett være å bruke mindre penger enn du allerede tjener. Benjamin Franklin sa: «Følg nøye med på små utgifter. En bitte liten lekkasje kan senke selv et stort skip». Lettere sagt enn gjort? Her får du noen tips.


Problem 1: Jeg synes det er vanskelig å få oversikt

Du har kanskje hørt mange ganger at du bør sette opp et budsjett. For noen høres det vanskelig og komplisert ut. Derfor blir det ikke gjort. Så kommer man ikke videre. Hvordan løse dette problemet?


Hvis du forstår hvorfor budsjett er så viktig, så kan det motivere deg til å sette av tid til dette. Budsjett er som et kart. Hvis du ikke vet veien dit du skal, så kommer du ikke fram. Da må du bruke et kart for å finne fram. Slik er det hvis du skal få bedre økonomi. Da må du vite hva som er problemet i økonomien din. Hvis du ikke vet hvor problemet er, så kan du ikke løse problemet. Budsjettet kan fortelle deg hvor problemet ligger. Når du ser tallene i budsjettet så ser du hvilke utgifter som kan kuttes ned på.


Det finnes ferdig lagde budsjett-kalkulatorer på nettet, så du trenger ikke finne opp kruttet selv. Det er ikke så komplisert som man kanskje tror.


Et alternativ til budsjett kan være å lese gjennom kontobevegelsene i nettbanken de siste månedene. Kanskje finner du noen utgifter der som du kan kutte ned på. Eller kanskje du oppdager et løpende abonnement som du har glemt å si opp.


Tips: Hvis situasjonen er kritisk, og du trenger hjelp til å sette opp budsjett, så kan nav hjelpe deg. Spør om time hos gjeldsrådgiver ved ditt NAV-kontor. Da får du gratis økonomisk veiledning.



Problem 2: Pengene strekker ikke til

Uansett om du har laget budsjett eller ikke, så er det de dyre kostnadene du bør redusere først. Transport, bolig og mat er ofte de dyreste utgiftene.


● Transport

Bil gir den desidert høyeste transportkostnaden i hverdagen. Det er ikke bare bilen som koster, men det drar på seg med tilleggskostnader som drivstoff, bompenger, vedlikehold, forsikring, parkering, dekk, verditap osv. Hvis du har to biler blir spørsmålet, trenger du virkelig to biler? Har du én bil, blir spørsmålet kan du klare deg uten? Vær ærlig! De fleste sier «må ha bil» fordi de synes det er upraktisk å ta kollektiv. Da er man ikke ærlig fordi man tenker på hva man har lyst til og ikke hva man virkelig trenger. Hvis du absolutt må ha bil, så kan du likevel spare penger på å redusere bruken bare til det nødvendigste. Bruk kollektiv, sykkel eller gå når det er mulig. Da får du gratis trim på kjøpet.


For de som ikke bruker bil veldig ofte, så kan det noen ganger lønne seg å ta taxi de få gangene man ikke kan ta offentlig transport. Basert på gjennomsnittskostnader bl.a. fra Statistisk sentralbyrå så vil en bil i gjennomsnitt fort koste kr 130 000 i året. Du kan ta mye taxi og kollektiv for den summen.



● Bolig

Hvis du har boliglån, så kan du kontakte banken og be om å få betale kun renter i en periode. Det samme kan du gjøre med Lånekassen og andre lån. Men husk å fjerne avtalegiroen på det opprinnelige beløpet, slik at du ikke blir trukket for fullt beløp uansett. Avdragsfrihet er likevel ikke noe god løsning i lengden, for forlengelse av lånet

betyr at lånet totalt sett blir dyrere. Hvis du rett og slett ikke har råd til det stedet du bor, så kan du vurdere å leie ut et rom eller en del av boligen. Det kan gi skattefrie inntekter. I verste fall må du flytte til en billigere bolig.



● Mat

Den største matutgiften er den maten du kaster i søppelet. Det blir som å kaste penger rett i søppelet. Her er to måter du kan redusere svinn på:

1) Hvis du er veldig flink til å planlegge, så skriv opp nøyaktig hva du skal spise for én uke. Lag handleliste ut fra det. Sjekk hva du har i skapet sånn at du ikke kjøper mer enn du trenger. Det å gjøre store innkjøp en gang i uken lønner seg bare hvis du er god til å planlegge og er nøye med å følge planen. Derfor skal du ikke bruke denne metoden om du er dårlig til å følge planen.

2) Hvis du ikke er så god til å planlegge, så kan du handle hver dag. Ulempen er at du må flere turer på butikken som betyr mer tid og reisekostnader. Fordelen er at du slipper å bruke tid på planlegging og at du kan se an hva du har lyst på den dagen. Dette fungerer bare hvis du unngår å legge ting i handlekurven som du tror du vil bruke senere. Det fører ofte til at du kaster mer mat. I stedet bør du kun

handle det du er 100% sikker på at du skal bruke den dagen. Det du trenger i morgen, kjøper du i morgen. Det kan være penger å spare på å velge det billigste produktet, men ikke kjøp bare fordi noe er på tilbud. Hvis tilbudsvaren ligger ubrukt i søppelen i slutten av uken, så sparte du ingenting. Kjøp på tilbud bare hvis du skal bruke det den dagen.


Tips: Hvis du ikke har nok penger til å betale det nødvendigste for å klare deg, så har du rett på økonomisk nødhjelp fra nav.


Problem 3: Dårlige avtaler som koster penger

Hvis du har høye utgifter, så ta en sjekk på hva du betaler for eksempelvis mobil, forsikring, lån eller andre ting. Ofte er det penger å spare på å bytte leverandør eller reforhandle eksisterende avtaler.


Tips: Hvis du har gjort et dårlig kjøp som du angrer på, eller hvis du er misfornøyd med et produkt eller en tjeneste, så kan du finne nyttige råd på forbrukerradet.no. Helt gratis!

Comments


Har du et spørsmål?

CTA Bilde til artikler.png
Back to Top

BACK TO TOP

bottom of page